Feminisme dagen derpå

Jeg er feminist.

I 2005, da jeg var 16 år, så var dette en setning som var ubehagelig å si. I manges øyne var feministbegrepet forbeholdt de sinna og humorløse jentene med stripete strømpebukser og buttons. Vi andre skulle være solariumsbrune babes med velourjoggedresser i pastell og “Juicy” skrevet over rumpa. Vi så på Paris Hilton og Nicole Richie gi fingeren til arbeidsmoral i tv-serien the Simple Life og stort sett alle damene vi hørte på radioen gikk i bikini eller chaps. Det var in å være blond, dum og sexy.

catchphrase-paris

I kjølvannet av kvinnedagen 2017 er det helt tydelig at noe har skjedd siden 2005. TV-serier som Skam og Unge Lovende har satt sterke kvinnekarakterer på agendaen. Artister som Astrid S og Aurora har vist at man kan være kul uten å kle av seg. Og ikke minst har antallet feministiske stemmer i media og sosiale medier på kvinnedagen eksplodert. Det er ikke bare blitt stuerent å kalle seg feminist. Det har blitt en selvfølge og en forventning. Og ikke minst – det har blitt trendy.
Bokstavelig talt trendy. Allerede i høst viste Dior t-skjorter med teksten «we should all be feminists», og på onsdag var Instagram full av kjendiskvinner i By Timo sine «reunite» T-skjorter.

landscape-1475243086-hbz-dior-feminist-teetimo reuniteIMG_7722.PNG

Da Sylvi Listhaug nylig gjestet Lindmo kviet hun seg for å kalle seg selv feminist. Da hun ble spurt om hennes hjemmeværende mann var feminist brøt hun ut i latter og sa at han hadde blitt fornærmet om han hadde hørt noen kalle han for det. Provoserende uttalelser fra en folkevalgt som i aller høyeste grad har gått igjennom dørene forrige generasjons feministbølge åpnet for henne, men kanskje hun ikke har fått med seg feminisme i 2017 er så mye mer enn hårete armhuler og «la fitta flagre fritt»-paroler.

Selv velger jeg som regel en rød kåpe fremfor en rød strømpe any day, men feminist, det er klart jeg er det. For selv om vi er så heldige å ha likestilling på papiret i Norge, så er det enda en vei å gå i praksis.

Processed with VSCO with t1 preset

(Er du også en rød kåpe kinda gal kan jeg anbefale denne)

Kanskje er det nylige hendelser som den polske politikeren Janusz Korwin-Mikke sine uttalelser i Europarådet om at kvinner er mindre intelligente enn menn og derfor bør tjene mindre enn dem, eller Trump sin påstand om at ingen har mer respekt for kvinner enn han (for en dyster tanke..) som har medført dette behovet for en akutt holdningskampanje. Kanskje er dette noe som har bygget seg opp over lengre tid, eller kanskje er det en kombinasjon som gjør at stadig flere trykker feministbegrepet på brystet. Uansett hva årsaken er, så er det utrolig kult at så mange særlig unge kvinner og menn hiver seg inn i en viktig samfunnsdebatt.

Likevel er fakta at kvinner fremdeles tar tradisjonelle valg. Flere kvinner enn menn velger jobber i det offentlige, er hjemmeværende, sykmeldte og deltidsansatte. Kvinner søker seg ofte til komfort og trygge rammer. Årsakene til det er mange og sammensatte, og samfunnet har definitivt en viktig oppgave i å legge til rette for at for eksempel karriere og familieliv lettere lar seg kombinere, men jeg synes kvinnenes eget ansvar i dette ofte er underkommunisert.

For likestilling i praksis er ikke noe som skjer av seg selv. Det er noe som må jobbes for og det er noe som må kreves. Det holder faktisk ikke å poste inspirerende quotes på instagram en gang i året om at du kan gjøre hva som helst med kaffe og den rette leppestiften. Kvinner må tørre å trå ut av komfortsonen og inn på de mannsdominerte arenaene. Kvinnene må ta sin rettmessige plass.

Slagordet for årets SHE-konferanse (som vi har skrevet om her) var «start the change», og det synes jeg er et veldig bra budskap. For det er lett å glemme at muligheter ikke lar seg realisere uten en aktiv handling.

Et interessant eksempel Anniken Fjelberg nevnte under sitt foredrag var at svært få kvinner investerer i aksjer. Det er eierne av selskapene som til syvende og sist bestemmer i hvilken retning selskapene skal gå. Med andre ord – ønsker man kvinnelig innflytelse på næringslivet er kvinner nødt til å investere i aksjer i mye større grad enn de gjør i dag. Selv har jeg skjønt at det er lurt å ha en høy andel av pensjonssparingen min i aksjer for min egen del, men investeringer som middel for å innøve innflytelse på samfunnet på har jeg aldri reflektert over.

Kjæresten min derimot har en egen aksjegruppe med kompisene sine på messenger. Det er et tema som naturlig har opptatt dem lenge. Det kan ha flere årsaker.

IMG_6625

Temaene som tas opp i mine venninnegrupper er mange og varierte, men ikke én gang har vi pratet om aksjer. Mitt mål for helgen er derfor å lære meg the basics og prate med venninnene mine om det. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.

En annen interessant side ved debatten de siste dagene handler om selve begrepet feminisme og retten til å velge tradisjonelt. For handler ikke feminisme like mye om retten til å la være å velge som retten til å velge? Retten til å la seg forsørge, retten til å la seg operere, retten til å oppdra prinsesser, retten til kle av seg og retten til å gi faen.

I-choose-my-choice-charlotte-york

Jo, på en måte så gjør den jo det. Feminisme handler om valg og frigjørelse. Frihet er noe vi i stor grad er privilegert med her i Norge, og godt er det. Jeg støtter din rett til å gjøre hva du vil med livet ditt 100 %. Jeg er også til dels enig med Emma Watson i at feminisme ikke bør brukes som en pisk i kritikken av andre kvinners valg. Man er ikke nødvendigvis mer eler mindre feminist enn deg selv, selv om andre tar valg som ikke samsvarer med ditt syn på feminisme.

Men, feminisme handler ikke om retten til å unngå kritikk for valgene man tar. Blir man ikke konfrontert med konsekvensene av valgene man tar frarøves man muligheten til å utvikle seg og lære av andres synspunkter og erfaringer. Og hva ville skjedd med samfunnsdebatten? Et samfunn uten kritikk og debatt er et farlig samfunn. Dessuten, handler ikke feminisme også om kvinners rett til å ytre sin mening i offentlig rom?

Uansett hvordan man definerer feminisme for seg selv, så er det ingen tvil om at jenter og gutter som engasjerer seg i kvinnekamp er en deilig trend. Det som er skummelt med trender er at det ligger i ordets natur at det er noe som er dømt til å gå over. La oss jobbe for at feministmerkelappen blir en klassiker, og ikke støver ned i klesskapet etter neste sesong.

Riktig godt kvinneår!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s