Pris per bruk

Julen 2012 ble jeg forelsket. Skikkelig intenst og inderlig forelsket. Det var kjærlighet ved første blikk.

Jeg hadde lenge lett etter den perfekte paljettkjolen å ringe 2013 inn i, men jeg hadde gitt opp håpet etter å ha trålet uendelige kjedebutikker og bladd meg igjennom stativ på stativ med polyester, akryl og billige paljetter. Men så var den der. Den perfekte paljettkjolen. Den hadde kort men anstendig lengde, lange armer som skjulte vinterblek hud og den fineste kombinasjonen av sølvfargede, blå og grønne paljetter. Men så var det prisen da. Selv om jeg ikke var i tvil om at denne kjolen var verdt sine over 3000 kroner, så var jeg student på denne tiden, og alle som er eller har vært student husker vel at studielån + desember = minus. Med knust hjerte måtte jeg la paljettdrømmen henge igjen i butikken.

Etter å ha pleid kjærlighetssorgen noen dager innså jeg mine begrensninger og kjøpte en enkel sort kjole på Zara i ren desperasjon dagen før nyttårsaten. Kjolen hadde syntetisk stoff, dårlig passform, og var ikke spesielt fin, men den kostet 599 kroner og den var ny. 599 kroner for en enkel sort kjole jeg helt sikkert kom til å få brukt masse var helt innafor.

Jeg brukte aldri den kjolen igjen. Pris per bruk for Zara-kjolen:  599,-.

Nyttår kom og gikk, og jeg var nesten over kjærlighetssorgen min da jeg i mars 2013 tok flyet til USA for å besøke Marie som på dette tidspunktet studerte i Boston. En ettermiddag da vi tuslet rundt og tittet i butikker skjedde det utroligste. BÆM! Der hang den. MIN paljettkjole på halv pris!

Den satt som et skudd og vi var alle enige om at en så klassisk paljettkjole i sølv, grønt og blått kom jeg til å få brukt masse.

Nyttårsaften til 2014 kom, og jeg følte meg helt F A B O U L O U S i kjolen.

5-3

Men så skjedde det noe uventet. Magien forsvant gradvis fra plagget etter hvert som året gikk. Hver gang jeg åpnet skapet så jeg kjolen henge der, og jeg ble minnet på at denne burde jeg bruke, jeg hadde tross alt brukt mer en studentbudsjettet mitt tillot på den, og jeg lovet jo meg selv at denne kjolen skulle bli brukt masse.

Da desember på nytt kom bestemte jeg meg derfor for at nå måtte jeg bruke kjolen. Den hadde hengt i skapet mitt i nesten to år, og den var kun brukt en gang. Jeg prøvde kjolen på hver gang jeg skulle i bursdag eller ut på byen, men jeg endte alltid opp med å velge noe annet.

Julaften 2014 skulle kjolen på, til tross for at feringen dette året var nokså avslappet og kun med mine foreldre og lillebror. Jeg styltet meg ned trappen i paljettkjole og høye heler til lunken mottagelse. Jeg følte meg unektelig overpyntet idet lillebror serverte en syrlig analogi til juletreet i rommet ved siden av, men det fikk bare være.  Kjolen skulle brukes om så bare for å døyve min dårlige samvittighet. Jeg visste jo at jeg allerede hadde kjøpt en ny kjole til neste nyttårsaften, og at det antagelig kom til å bli lenge til jeg fant anledning til å bruke en paljettkjole igjen. Da jeg noen minutter senere stod og svettet i paljetter over dampen fra gløggryta gledet jeg meg bare til jeg kunne ta av meg kjolen. Erkjennelsen kom over meg. Jeg kommer ikke til å bruke denne kjolen igjen.

Rett fikk jeg. Kjolen ble ikke brukt igjen. Pris per bruk: 750 kroner (enda godt jeg kjøpte den på salg!)

Historien om disse to kjolene er ikke noe jeg er spesielt stolt av, men dessverre er ikke deres skjebner unike i mitt klesskap. Skal vi tro en studie fra Forbruksinstituttet SIFO er mitt forbruksmønster heller ikke uvanlig blant nordmenn flest.

Ifølge studien eier nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg hver. Av disse plaggene henger i gjennomsnitt hele 8 prosent ubrukt. Det vil si at hver nordmann i gjennomsnitt har 29 plagg i skapet som aldri er brukt! Jeg har ikke funnet statistikk på hvor mangle plagg som er brukt kun en eller to ganger, men jeg vil tro dette tallet er mye høyere.

Basert på importstatistikk for klær kan det estimeres at det ble importert 67 nye plagg per person i Norge i 2013. Av disse 67 plaggene endte man opp med å aldri bruke i overkant av 5 av dem.  For å få plass til de nye plaggene kaster vi gamle, i gjennomsnitt 23 kilo hver i året.

Man trenger ikke være spesielt sterk i matte for å forstå at nordmenns forbruksmønster verken er økonomisk gunstig eller bærekraftig, og at det er på tide å revurdere vårt forhold til eget klesforbruk. Vi trenger å redusere antallet nye plagg som kjøpes og øke antall bruk per plagg.

Vi i FJONG mener at en enkel løsning er å leie de plaggene som ikke brukes i hverdagen, slik som festkjoler og penvesker, eller de plaggene som du ikke trenger men kun har lyst på, for eksempel for å sprite opp feriegarderoben eller bare hverdagsgarderoben.

Zara-kjolen min er nå donert til veldedige formål og har forhåpentligvis fått et nytt liv, men paljettkjolen kan leies hos FJONG.

Hadde jeg hatt mulighet til å leie denne kjolen selv istedenfor å kjøpe den, hadde pris per bruk vært mer enn halvert, jeg hadde fått bedre plass i klesskapet mitt og miljøet hadde takket meg. Vinn-vinn-vinn.

Synes du tallene presentert over virker høye? Da utfordrer jeg deg til å ta en opptelling i eget klesskap. Er du som meg og nordmenn flest vil du antagelig bli overrasker over hvor store verdier som henger mer eller mindre ubrukt der inne i ditt eget klesskap. Kanskje er det noe der sin du kan leie ut via FJONG?

Kilde: http://www.sifo.no/files/file80574_file80519_fagrapport_nr._2-2016_rapport_klesforbruk.pdf

1 Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s